Festklage

Kjenner at jeg ikke er laget for dette.

Timing, ting som skal huskes, detaljer som blir så viktige.

Det som de fleste gode husmødre gjør uten å tenke seg om, eller de merker ihvertfall ikke at de tenker tankene…

Og det er ikke bare det at tingene på listen skal gjøres, ungene skal passes, vi skal ha mat underveis, og oppvasken vokser og må taes underveis. Det står vel ikke i noe tidsskjema?

Og så begynner beina å si ifra. Ta en tablett.

Så blir man trøtt, ta en kaffe-boost.

For mye kaffe og stress og får ikke sove, ta en ny tablett.

Hangover av sovetablett, ny kaffe.

……………….

Ser at sola skinner, og vil bare ut. Sitte på et berg og nyte stillheten, eller ungene som leker, eller venner, eller noe annet. Men på et berg i sola. Gjerne om natta.

Dette innlegget ble publisert i Hverdag, Livet av sirimari. Bokmerk permalenken.

Om sirimari

Hmmm... Hvem er det egentlig som vet helt hvem de er? Jeg kan vel alltids gi dere noen opplysninger. Jeg er en kvinne som har rukket å bli tjueni noen ganger. Jeg er separert, og har tre herlige barn, som så mange andre av oss ;) Jeg bor i min fars hjemgård, i bygda jeg vokste opp i. Men før jeg slo meg ned her, rakk jeg å teste både Narvik og Trondheim. Trøndere er fine folk, spesielt de som holder til på nordsida av byens sentrum ;) Jeg blir friskere og sterkere, og har akkurat begynt å jobbe litt. Jobben som kassadame på REMA er undervurdert. Men først og fremst er jeg hun der gærne Jesus-dama, og det er det en stor ære for meg å få lov til å være. Kan man ha noen bedre brudgom? Nevnte jeg forresten at Den Høyeste Gud er min far?

2 tanker om “Festklage

  1. Åh, jeg føler med deg!
    Ingenting hadde vært bedre enn å sitte på et berg ute ved havet eller finne godplassen i vinduskarmen i leiligheten med en god bok nå!
    Men så føler jeg meg forpliktet til å være med på alt det andre som foregår utover kvelden..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *