Er i prosess.

Tanker som snurrer, og tanker som stopper.

Store tanker, som heldigvis hyppig blir avbrutt av «hmm…. vi trenger nye gardiner» og «kanskje jeg skulle vasket vinduene? Gjør det en annen dag :P»

Jeg tenker de vanskelige tankene, de som ingen kan gi meg svar på.

Tankene som er så store og vonde at man er redd for å så dem i andre.

Og de som tåler dem, kjenner ikke dybden i dem.

Det er litt ensomt 🙁

Derfor er gardinene gode å ty til. Og en klem fra barna.

Supermario med minstemann 😀 ante ikke hvor bra medisin det var i akkurat den 😉