Tenker på visdom.

Jeg jobber daglig for å vokse som menneske, bli sterkere, tryggere og klokere.

Bli i stand til å ta gode beslutninger, og leve et godt liv.

Jeg har alltid hatt tusen ord for ting, og måttet tenke igjennom ting.

Og så har du på andre siden igjen de som nesten har provosert meg, opp igjennom årene.

De som HAR svarene. De som instinktivt vet og gjør de rette tingene.

Det er ikke alltid de forstår at jeg sier det de tenker, eller selv er i stand til å argumentere for seg hvis noen er uenige.

Men hva gjør vel det? De tar den rette utdanningen, finner kjærligheten, og jobber jevnt og trutt.

Noen er til og med så begavede at de foretar store klassereiser, fortsatt på intuisjon og med den aller største selvfølgelighet.

Jeg sier ikke at de ikke jobber hardt, for hard jobbing er nok en del av visdom, men de tar de rette valgene, og de gjennomfører.

Hva er det med dem? Eller kanskje spørsmålet er hva som er med meg?

Håpet jeg bærer i dag er at jeg en dag går forbi noen av dem, fordi jeg på veien har kjempet meg gjennom både dype og rare steder…