Den siste uken har jeg fått fortalt historien min.

Ihvertfall de siste 15 årene.

Til noen som bryr seg nok til at det er meningsfullt, og lite nok til å tåle den.

Og du verden så godt det er! Det har jeg ventet lenge på!

For livet gjør så mye med oss, og da trenger vi å se oss tilbake, og vi trenger å rydde i det vi har i veska.

Kaste fra oss noe, og finne et pent etui til det man trodde var en flekk som aldri ville gå vekk.

Til det har man forhåpentligvis venner. Venner som tåler, og som utfordrer. Denne uken hadde jeg en slik venn=)

Til dere andre… Er det lenge siden dere har delt historien deres med noen? Løftet frem tabber, sorger, bragder og kjærlighet? Prøv! Finn en venn som min, eller en som passer deg selv bedre, men fortell!

Anbefales!

Og takk, min historievenn 🙂