Sånn. Der var Hundur hentet 🙂 Trivelig besøk av syk Ørjan og Benjamin.
De ble godkjent av hunden. Det virket nesten som han skjønte tegninga…Er det mulig?
Men det hjelper jo ikke på at jeg nå bare har lyst til å kjøre etter dem…
Hjertejenta vår har grått de første tårene,
Eldstegutten fikset trøstegodt, imens minstegutten kanskje mest er glad til?
Lykke til, Angus 🙂 Vi vil aldri glemme deg :`)