Jeg bryr meg mere enn du tror :)

De fleste som kjenner meg vet at jeg har en kronisk sykdom.

Diagnosen(e:P) er det vel uenighet om, avhengig av ståsted og innsikt.

Men så er det det med den innsikten, da. For jeg ser jo ikke slik ut! Hoste og vonde muskler er det folk ser, som er lett å identifisere med sykdom.

Mangel på ord, brutt logikk, uoppmerksomhet og glemming er ting som bare får meg til å fremstå som dum. En del av det er vel personlighet, men ingen har så mye personlighet, jeg lover! 🙂

Ingen ser frysningene nedover ryggen min etter at jeg har kost meg i hyggelig samvær for lenge, og kvalmen som kommer hvis jeg strekker det ennå lengre. For ikke å snakke om sykdommen som kommer etter å ha strukket det noen ganger på rad…

Koselig samvær er et stikkord, det samme er aktiviteter jeg både ønsker og har lyst til. For jeg vil jo så gjerne og så mye!

Jeg kunne fått dette til å handle om hva andre mener, og jeg skal nok ikke utelukke at det ikke inneholder en viss dash av dette også, men jeg vil bare bli trodd på at disse (u)tingene er en del av min dag, og at når jeg ikke ringer, glemmer å kjøpe gave, glemmer å ta inn posten din som avtalt, eller ikke nevner din onkels begravelse samme dag, så vet du at det ikke alltid er sløvskap eller at jeg ikke bryr meg.

For jeg bryr meg 🙂 Og det gjør mange av oss kronikere 🙂 Også de som ikke ser ut som en, som har armer og bein på rett sted, kanskje til og med går lange turer!

Jeg har en inngrodd tro på at de aller fleste av oss gjør så godt de kan ut ifra egne forutsetninger..

 

Dette innlegget ble publisert i Livet av sirimari. Bokmerk permalenken.

Om sirimari

Hmmm... Hvem er det egentlig som vet helt hvem de er? Jeg kan vel alltids gi dere noen opplysninger. Jeg er en kvinne som har rukket å bli tjueni noen ganger. Jeg er separert, og har tre herlige barn, som så mange andre av oss ;) Jeg bor i min fars hjemgård, i bygda jeg vokste opp i. Men før jeg slo meg ned her, rakk jeg å teste både Narvik og Trondheim. Trøndere er fine folk, spesielt de som holder til på nordsida av byens sentrum ;) Jeg blir friskere og sterkere, og har akkurat begynt å jobbe litt. Jobben som kassadame på REMA er undervurdert. Men først og fremst er jeg hun der gærne Jesus-dama, og det er det en stor ære for meg å få lov til å være. Kan man ha noen bedre brudgom? Nevnte jeg forresten at Den Høyeste Gud er min far?

5 tanker om “Jeg bryr meg mere enn du tror :)

  1. Har selv en sykdom som ingen kan se, på mange måter så trur jeg det er det vanskeligste , det å ha den usynlige. og du har helt rett folk gir vel det meste av seg selv så langt de kan.

  2. Hei 🙂 En drop-inn! Velkommen 🙂

    Vi bærer en byrde i forhold til hva andre tenker, ja. Det gjelder bare å stable seg opp til å bli trygg nok i seg selv til ikke å la det gå inn på seg.

    «Du kan kalle meg hva du vil, men tro meg, jeg vet allerede hvem jeg er !! ♥♥» leste jeg nettopp på facebook. Og det er dit vi vil, ikke sant?

    Stå på! Og god helg =)

  3. «Jeg har en inngrodd tro på at de aller fleste av oss gjør så godt de kan ut ifra egne forutsetninger..»

    kunne ikke vært mer enig. Som du vet, så kjenner jeg til det du skriver her. En diagnose som ikke vises kan være tung å bære med seg i livet.

    Men vit det kjære Siri, det er alltid noen som ser deg, og vet at du ikke gjør disse (u)tingene, som du kaller det, med vilje <3

  4. Hehe, folkens. Her har det vært noe juicy, som ved nærmere undersøkelser ikke var riktig like juicy likevel 😉

    Det ble fjernet i samsvar med forfatterens ønske, fordi deler av det kunne misforstås.

    Så nå er det opp til resten av oss å lage saft 😉

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *