Tiknytning

Dere må bare bære over at det blir mye hund her, men det hjertet er fullt av…

Hunderasen Angus tilhører er en gammel rase, avlet til selskapsbruk. Jeg tror han er brukt til å fange «småkjøtt» også, men det er en annen sak.

Men denne rasens største fortrinn og(ulempe) er TILKNYTNING(!). En venn! I tider med nød av forskjellige slag har nok mange mennesker, gjennom århundrer(tusener?) prioritert vennskap og trofasthet nok til å avle frem rene kompiser.

Hva sier det om oss mennesker? Om våre behov og komplikasjoner? Trenger vi bare mat, varme, trygghet og medisin?

Angus og hans like er et bevis på at at vi trenger mere. Den innsikten frigjør(eller tvinger?) oss til å prioritere annerledes. Prioritere tid med hverandre. Spesielt vi som ikke kan ha hund 😛

 

Annonser

Dette innlegget ble skrevet i Livet og merket , , , , av sirimari. Bokmerk permalenken.

Om sirimari

Hmmm... Hvem er det egentlig som vet helt hvem de er? Jeg kan vel alltids gi dere noen opplysninger. Jeg er en kvinne som har rukket å bli tjueni noen ganger. Jeg er separert, og har tre herlige barn, som så mange andre av oss ;) Jeg bor i min fars hjemgård, i bygda jeg vokste opp i. Men før jeg slo meg ned her, rakk jeg å teste både Narvik og Trondheim. Trøndere er fine folk, spesielt de som holder til på nordsida av byens sentrum ;) Jeg blir friskere og sterkere, og har akkurat begynt å jobbe litt. Jobben som kassadame på REMA er undervurdert. Men først og fremst er jeg hun der gærne Jesus-dama, og det er det en stor ære for meg å få lov til å være. Kan man ha noen bedre brudgom? Nevnte jeg forresten at Den Høyeste Gud er min far?

6 tanker om “Tiknytning

  1. Så fint sagt. Hundeholdet blant oss mennesker er ett av mange bevis på at vi trenger nærhet. OG det er, mener jeg, et bevis på at vi har vanskelig for å gi og motta kjærlighet av hverandre. Det er mange ganger lettere å kose med en hund enn med et menneske, i hvertfall om du ikke er gift. (noen ganger da også) :-b
    Må dere omplassere Angus?

    • Takk. Og du har helt rett i det med våre vansker i å gi og ta. Og at hunden «sniker seg forbi» våre barrierer. En annen gang skal jeg forhåpentligvis skrive noe om de utfordringene og gavene Jesus gav oss i hverandre.

      Vi må nok omplassere lørva. Nå er en arbeidskompis av meg i tenkeboksen, og da med oss som feriehjem 🙂

  2. Visste du at hunden, etter noen år med selektiv avl, er blitt det eneste (såvidt vi vet) pattedyret (utenom oss selv) som er i stand til å følge menneskers blikk og «overføre» det til en gjenstand?
    Dvs, en hund kan se hva du ser på, og se hva du peker på! Det kan IKKE kua, apa eller grisen. Eller katta eller hamsteret.

    Om hunden kanskje er det dyret som er best tilpasset et samliv med mennesket? Nokså utvilsomt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *